Lagt ned

Det kommer ingen flere innlegg på denne bloggen. Følg fagbloggen min: http://www.lillsfag.blogspot.com

Fra hvite vidder til grønne enger

Dette var siste helgen med skiføre på Blefjell. Nå blir det ikke hyttetur før vidda ligger snøfri og frister med blinkende fiskevann. Det er landeveien, skogen og vannet som gjelder i ukene framover. Så får jeg se om joggeskoene holder det de lover; ekstra demping skal sørge for at ryggen holder hele sesongen. Ingenting er bedre enn en real løpetur med Cæsar. Nåja, det måtte i såfall være kosen etterpå med fersk bok, fersk ost og gammel vin - og selvfølgelig en grisehale til verdens fineste setter!

Kyststien

I kveld har jeg gått fra Åros til Høvikvollen. En nydelig tur med små røde og hvite hus. Hvitveis, blåveis og påskeliljer står og bukker i veikanten. Det lukter salt sjø og frisk luft, måkene skriker, humlene surrer og motorbåter dunker ute på fjorden. Alle du møter hilser og smiler. Det er vår - skikkelig, ordentlig vår! Kast pledd og kakaokopper, legg møllkuler i ullsokkene og kom dere ut; Det er vår!

Kunsten å eldes

Jeg ser iblant en gammel frue
som ynder talens tidsfordriv.
En kveld forgylte hun vår stue
med blid erindring om sitt liv.
Og minnet ringlet som en bjelle
og fylte rommet helt en stund:
Når gamle damer kan fortelle,
bør alle andre holde munn!

Det strømmet fritt og con amore;
nu var hun i sitt hjerter-ess!
Jeg tenkte: du er grå i håret,
men inni er du grønn som gress!
Den grunnsolide, klippesterke
og elskelige dårskap som
er menskeslektens adelsmerke,
var dét hun særlig talte om...

Og stemmens pikelig naive
forundring steg når hun i fleng
berettet anekdoten: livet
som avgjort har et godt poeng!
Hun karikerte, tegnet, malte
så ondskapsmuntert hjertensgodt
mens et sibylle-smil fortalte
at alt var tilgitt og forstått.

Jeg tenkte: Du har elsket meget,
og like meget har du ledd!
Hva var ditt liv? Det var ditt eget.
for deg er ingen skade skjedd
ved det å eldes. År som synker
og blir til ringer i et tre,
har lagt en ring av latterrynker
rundt munnen som du smiler med!

Jeg så: Den kunst å eldes riktig
består i at man langsomt lar
sitt vesen helt bli gjennomsiktig
for lyset fra det liv som var.
Hver speilrefleks av drøm og handling
og alt de åpne sanser fikk,
skal gjennomgå en sen forvandling
til indre hørsel, indre blikk.

Å møte deg er som å hvile
ved bredden av et vann, hvor all
den vise aftensol får smile
som brutte stråler i krystall.
Du lattermilde! Det skal være
mitt gode håp for jorden nu:
at dens beboere må lære
den kunst å eldes slik som du!

André Bjerke

For første gang!

Så skulle jeg altså bli en blogger, jeg også! Tusenvis av uskrevne ord ligger som ukjente tekster et sted i bloggframtida mi. Det må jeg tenke litt på... Det må jeg virkelig tenke litt på!